En vandring på dypt vann…

Jeg vet ikke om du opplever at Herren kaller deg ut i større ting, og hvordan dette stadig er borte og pirker i bevisstheten din? Men jeg har kjempet med dette i lang tid…. Som nyfrelst var jeg svært opptatt med å finne Guds vilje for MITT liv. Jeg var klar til å gi ham alt!! Så møtte jeg på visse hindringer i min stavring på nyfødte trosben. Jeg ble bare ansett som en av “de nyfrelste” – jeg var kvinne, mor og kone, jeg kunne ikke spille noe instrument, jeg hadde ikke hatt besøk av åtte engler og bevitnet Guds finger som skrev opp kallet mitt på min nymalte vegg i stua…!! ( I tillegg var ikke mannen min frelst på dette tidspunktet….)Ikke hadde jeg noen utdannelse heller, og jeg bodde uti huttiheita. – Men jeg kjempet med kallet alikevel. Det nappet og dro så jeg ble rent deprimert, og uansett hva jeg gjorde, var det ingen dører som åpnet seg for meg. Jeg gikk Bibelsskole, lederskole, videre moduler og kurs. Jeg leste alle slags bøker og dro meg etter håret….men alt jeg lærte gjorde meg bare enda mer fortvilet over å ikke komme ut i det som jeg var kallet til…..Jeg forsøkte etter noen år å snu ryggen til Herren, Bibelen og alt det der – men opplevde at jeg ble syk. Jeg ble så alvorlig syk at de helst ville legge meg inn et sted og medisinere meg på grunn av alvorlig – farlig depresjon!!! —-Jeg begynte hos psykolog, men hun kunne ikke hjelpe meg, dette var min kamp med Gud – og kallet. – Så; uten forvarsel begynte endel ting å skje, uten min påvirkning! Et tilsynelatende tilfeldig bekjentskap, et medlemsskap i PFF, en reise til et hotell….og dermed begynte ballen å rulle! Nå har jeg begynt på min reise inn i kallet. Jeg har vel vært på reise dit hele tiden, men nå er jeg på mitt livs største Bibelskole i PRAKSIS! Jeg går på vannet! i tro, skjelvende og vettskremt på et vis, men jeg går fremover!! _______________Jeg reiser mye med evangeliet nå! Jeg ser at folk blir frelst, helbredet, satt i frihet, døpt i Ånd og i vann – og det gjør meg SULTEN!! Jeg vil se mer!! For jeg vet at min Gud ER mer! ___Og nå er jeg igjen på det stedet at jeg settes på valg ; VIL du virkelig dette Solfrid? Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå? ….Jeg roper ifra mitt hjerte ; HER ER JEG – SEND MEG!! _______Herren kaller på oss i dag – jeg vet ikke hva som er DIN oppgave, men han står foran deg og sier ; Vil du gå??___ Jeg håper at det roper inni ditt hjerte; Send MEG! Jesus kommer meget snart, og tiden er kort, reis deg Guds menighet! Reis deg i Jesu navn!!

KOM!!
I mitt hjerte er det et kraftig rop for tiden. Det har vært der hele tiden – i flere år faktisk.
Men nå….det er vanskelig å sette riktige ord på , men det er en lengsel, en dyp smertefull hunger, dypt inne i mitt vesen. GUD!! jeg ønsker ikke flere møter der DU ikke er!!!
Ikke misforstå meg kjære venner ; Det er så mange herlige Gudsmenn og kvinner som samles i Jesu navn rundt om i hele verden. Med ekte hjerter, og oppriktige hensikter….
Men jeg er ikke lenger tilfreds! ……………Det er ikke nok!! GUD SELV må komme på møtet – i all sin kraft og herlighet og virkelige, livsforvandlende mektige nærvær. ……
Jeg lengter etter mer enn dråper. Mer enn litt kribling på ryggen, og en go’følelse. Mer enn en og annen helbredelse og en håndfull av nådegaver.
– Bibelen forteller at det er MER!!! ……Og jeg vil ha det – MÅ ha det!
Ren, hellig Gudsfrykt, overgitte hjerter, overgitt tilbedelse. Et Gudsnærvær som forvandler totalt.
…Det må bli slutt på at mennesker som kommer for å møte GUD, går skuffet hjem igjen-. Hva er problemet??? Jeg peker ingen fingre på noen av de herlige menneskene jeg har møtt underveis. Men jeg roper; HERRE! Åpne mine øyne, åpne mine ører,rens meg, fyll meg og BRUK meg, til å åpenbare DEG HERRE!!
… Herre, jeg ber om at DU – må komme på møtet… og at etter møtet sier folket ;”Sannelig GUD er midt iblandt oss, og han er den samme!
…La DITT navn bli lovprist, og mitt navn midt i alt sammen bli glemt av mennesker.
….jeg er aldri glemt av deg! ….KOM HERRE JESUS, KOM!!

Guds Ord har noe å si om dette!

2015 og første halvår 2016 har vært preget av “vente-og-se-håpe-og-be” for min del. En litt stille tid. Jeg har spilt og sunget og talt på noen få møter, men Himlen har vært noe stille – det har vært litt “lavsesong”. I 2012 ble jeg avskjediget fra Psykiatrien / Spesialisthelsetjenesten, anklaget for å ha snakket om åndelige ting til en pasient. Inn på teppet: Avskjeden var et ultimatum, “…si opp – eller bli sagt opp…” Vi landet på noe midt i mellom, og jeg ga meg uten kamp. 6 ukers etterlønn – og det var det! (Det var forsåvidt ok og gi seg. Dessuten var jeg lei av å legge folk i belter. Dette er ikke noe jeg snakker for høyt om i dag Det hører med til historien at Klinikksjefen som avskjediget meg – også kort tid senere ble fjernet – og flyttet vekk og omplassert i Helsevesenet.) Et gammelt visdomsord heter: Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne. Så nå vil jeg nå ut til Guds barn – og noen til. NB! Mrk. at pasienten tok selv initiativ til samtalen.

MEN JEG OPPDAGET NOE VIKTIG I DENNE PERIODEN – OG I ETTERKANT:

At Guds Ord har noe å si om Psykisk Helse.!!
Livet inneholder flest hverdager, og Bibelen inneholder også flest hverdager… det har du sikkert merket som Bibelleser.

Altfor ofte har vi latt Psykiatrien fortolke mennekelivet – og tilværelsen i et ateistisk perspektiv.

Jeg vil la 2017 og 2018 derfor være en tid der jeg reiser Norge rundt (og Skandinavia med) for å snakke om Psykisk Helse.
Det gleder meg enormt hver gang jeg merker at forskningsartikler bekrefter Guds Ords evige sannheter. (Kunne nesten sagt halleluja)

Jeg “limer inn” herunder utklipp fra rundskrivet jeg har sendt til en del menigheter:

Sitat:
Baktanke: Javisst har jeg en baktanke ��������
Å gi mennesker et “påskudd/alibi” for å sette sine bein i et forsamlingslokale for kanskje første gang
Seminaret blir 4-5 bolker inkl lunsj, og kan lett unnagjøres på en weekend.
Det blir en vinkling som blir folkelig – faglig – og åndelig

I dag jobber jeg deltid i en avd. for Psykisk Helse i Nøtterøy kommune.
Og reiser en del utenom.

Avgrensning; Dype temaer som psykisk helse og psykose, selvskading, kjønnsidentitet, maktmisbruk i karismatiske menigheter osv kommer vi IKKE i særlig grad inn på����
SEMINARET SKAL DERIMOT VÆRE KONSTRUKTIVT, ANVENDELIG, OG OPPBYGGELIG!

Prisen kan fastsettes av arrangør

Dessverre; det norske folk – med helsearbeidere i spissen er blitt så intellektuelle at de nærmest må ha “begrunnelse” for å gå i et menighetslokale
Dessuten: Seminarene om dette i Norge er dyre, og med begrenset deltagerrett.
Vi kan gjøre dette åpent for allmennheten, men med påmelding og levelig pris !!
(…..)
Jeg tror dette er noe Gud har gitt meg.
Flere pinsemenigheter har takket ja, og er i gang med å forberede dette i sør og i nord.
Referanser vil kunne tilveiebringes ift. seminaret.

Sitat slutt

Jeg kommer også til å annonsere i KS ettersom kalenderen fylles opp.
Jeg vil prøve å kjøre 5-8 seminarer pr år, utenom møtevirksomhet.

–De fleste forsamlinger som har booket dette seminaret så langt – har landet på følgende modell:
Lørdag: 4 (evt 5 bolker), med oppstart godt utpå dagen. (Lørdag formiddagstid m/familie er viktig)
Varmt måltid serveres lørdag.
Søndag formiddag: Oppsummering / avrunding

Personer som er i et frikirkelig forsamlingslokale for kanskje første gang, får da en myk start med seminaret, og de deltar da også i formiddagsmøtet, og dermed tas det hele et steg videre.

Som dere vet: Lederrådets Sigmund Kristoffersen er i likhet med meg også Vernepleier.

Det finnes også mange andre pinsevenner i Norge som er Vernepleiere og Sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid.

De gjør en flott, men tidvis stormfull jobb i sin hverdag, og blir i blant kraftig motsagt om de er åpen om sin tro på arbeidsplassen.
(Tro det eller ei: Den dag i dag finns det helsearbeidere som antar at tungetale ligger innenfor det psykiatriske feltet…)

Det finnes også noen eldsteråd / lederteam i Norge som også består av psykiatere. Jeg prøver å skape dialog med disse for å utvikle seminaret – at vi sammen kan oppmuntre hverandre til å gå fremover – og på en god måte forvalte våre liv – og stå løpet ut.
–Seminaret blir selvsagt i plenum, der man kan stille spørsmål – eller bare sitte og ta i mot.
Bibel og Fag – hånd i hånd. Guds Ord har noe å si. Takk og lov!